Ofte stilte spørsmål

Når en kreditor eller Skatteetaten ser seg nødt til å begjære konkurs for et selskap, kan det få økonomiske følger for styremedlemmene personlig. De risikerer nemlig å måtte dekke utgiftene som kreditoren har hatt i forbindelse med konkursbegjæringen. Dette ansvaret kan oppstå dersom styret har handlet på en måte som har gjort kreditorens konkursbegjæring nødvendig. Du vil derfor kunne risikere å bli ansvarlig personlig for minimum 67 000 kr! Vi anbefaler derfor at du ikke venter på at noen slår deg konkurs. Det viser også at du tar ansvar hvis du bruker oss til å gjøre prosessen for deg!

DigiAssist.no tilbyr en tjeneste for å melde oppbud for aksjeselskaper og enkeltmannsforetak. Prisen for å melde oppbud med DigiAssist.no er 3 999 kr ekskl. MVA. Dette inkluderer utarbeidelse av den formelle oppbudsbegjæringen samt all nødvendig dokumentasjon. Kommunikasjon og innsending til tingretten og den oppnevnte bostyreren er inkludert. Utforming av en komplett og korrekt liste over dine kreditorer, gjeld, regnskap og annet er også inkludert, og det tilkommer ingen merutgifter – du betaler kun denne summen for hele prosessen.

Ved å velge DigiAssist.no for å melde oppbud, får du ikke bare en effektiv og trygg håndtering av den formelle prosessen, men også en unik mulighet til å fremheve viktig personlig informasjon og spesielle omstendigheter som forklarer årsaken til konkursen. Vår erfaring gjør oss i stand til å bistå med å utforme oppbudsbegjæringen og den innledende kommunikasjonen med tingretten og den senere oppnevnte bobestyreren på en måte som tydeligere belyser din situasjon. Dette gir deg en plattform for å redegjøre for de faktorene som bidro til konkursen, noe som kan være avgjørende for hvordan saken blir forstått og håndtert videre. I tillegg kan vår ekspertise hjelpe deg med å identifisere og eventuelt rette opp i forhold som burde vært ivaretatt før oppbudet, slik at du unngår unødige negative konsekvenser etter konkursbehandlingen.

Konkurs er en juridisk prosess som starter når en person eller bedrift ikke kan betale gjelden sin. Dette kalles insolvens. Konkursen kan starte ved at skyldneren selv ber om det (oppbud) eller at noen de skylder penger (kreditor) krever det.

Tingretten bestemmer om det blir konkurs og oppnevner en bostyrer. Bostyreren tar kontroll over det skyldneren eier, selger det og fordeler pengene til de som har krav.

Målet er å behandle alle kreditorer rettferdig og avvikle skyldnerens økonomi på en kontrollert måte. For selskaper betyr konkurs ofte at de slutter å eksistere. Privatpersoner som har enkeltpersonsforetak mister kontroll over eiendelene sine, og gjeld forsvinner ikke.

En konkurs starter når en person eller bedrift ikke lenger kan betale sine regninger og blir erklært insolvent. Enten skyldneren selv ber om det (oppbud), eller en kreditor krever det via retten. Når konkursen er et faktum, utnevner tingretten en bobestyrer som tar kontroll over alle eiendelene til selskapet eller personen(ENK) som er konkurs. Bobestyreren kartlegger gjelden og selger eiendelene for å skaffe penger. Disse pengene blir deretter fordelt til de som har krav (kreditorene) etter bestemte regler for hvem som skal få betalt først. Målet med en konkurs er å sikre en rettferdig behandling av alle som har penger til gode og å avslutte den økonomiske situasjonen på en ryddig måte.

Når et selskap eller en person går konkurs, utnevner tingretten en bobestyrer. Dette er vanligvis en advokat som får ansvaret for å ta hånd om det som kalles konkursboet. Bobestyreren jobber på vegne av de som har penger til gode (kreditorene). Jobben hans er å få oversikt over hva skyldneren eier og skylder, selge det som kan selges, og deretter fordele pengene til kreditorene etter bestemte regler. Han skal også finne ut hvorfor konkursen skjedde og se etter om noe kritikkverdig har foregått. Underveis forteller bobestyreren tingretten og kreditorene hvordan det går, og til slutt avslutter han saken når alt er ferdig behandlet. Enkelt sagt er bobestyreren kreditorenes hjelper som sørger for at konkursen håndteres på en ordentlig og rettferdig måte. 

Når en bobestyrer under konkursbehandlingen avdekker lovbrudd knyttet til driften eller forut for konkursen, kan konsekvensene være alvorlige. For det første kan de ansvarlige styremedlemmene eller eierne bli personlig erstatningsansvarlige for tap som konkursboet eller kreditorene har lidt som følge av lovbruddet. Dette kan innebære at de må dekke økonomiske krav fra egen lomme. For det andre kan det også utløse et strafferettslig ansvar, avhengig av alvorlighetsgraden og typen lovbrudd. Dette kan føre til bøter eller i alvorlige tilfeller fengselsstraff for handlinger som bedrageri, grovt økonomisk utroskap, dokumentfalsk eller grovt brudd på bokføringsloven. I tillegg kan de ansvarlige ilegges konkurskarantene, som innebærer et forbud mot å stifte nye selskaper eller inneha ledende stillinger i selskaper for en viss periode, vanligvis to år. Hensikten med dette er å hindre at personer som har vist uforsvarlig forretningsførsel fortsetter med næringsvirksomhet på en måte som kan føre til nye konkurser. 

Det er i utgangspunktet ingenting i veien for å starte et nytt firma rett etter konkursen i et annet. Konkursen rammer det juridiske selskapet som gikk konkurs, og ikke nødvendigvis de fysiske personene bak. Derfor kan de tidligere eierne eller styremedlemmene i det konkursrammede selskapet i teorien starte et nytt selskap umiddelbart etterpå.

Det finnes imidlertid viktige unntak og forhold man må være oppmerksom på:

• Konkurskarantene: Hvis bobestyreren eller retten under konkursbehandlingen avdekker grov uaktsomhet, økonomisk kriminalitet eller uforsvarlig forretningsførsel fra styret eller ledelsen som har bidratt til konkursen, kan de ilegges konkurskarantene. En konkurskarantene innebærer et forbud mot å stifte nytt selskap eller inneha ledende stillinger i selskaper for en bestemt periode, vanligvis to år. Dette er hjemlet i konkursloven §§ 142 og 143. Brønnøysundregistrene har et offentlig register hvor man kan sjekke om noen har aktiv konkurskarantene.
• Omdømme og tillit: Selv om det juridisk sett er mulig å starte på nytt, kan en nylig konkurs påvirke omdømmet og tilliten hos potensielle kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Det kan være vanskeligere å få kreditt eller inngå avtaler. Det kan også være vanskelig å opprette ny bankkonto, som trengs for å opprette aksjeselskap.
• Bransje og virksomhet: Hvis det nye firmaet opererer i samme bransje og med lignende virksomhet som det konkursrammede, kan det reise spørsmål om kontinuitet og eventuell omgåelse av konkursen, spesielt hvis eiendeler fra det gamle selskapet på en eller annen måte overføres til det nye.
• Personlig konkurs: Hvis også de personlige eierne eller styremedlemmene ble slått personlig konkurs i tillegg til selskapet, kan dette ha ytterligere begrensninger på deres økonomiske handlefrihet og mulighet til å starte ny virksomhet.

Oppsummert er det teoretisk mulig å starte et nytt firma etter en konkurs, men man må være oppmerksom på risikoen for konkurskarantene og de praktiske utfordringene knyttet til omdømme og tillit.

I et enkeltpersonforetak er det en direkte kobling mellom bedriftens og eierens private økonomi. Ved en konkurs betyr dette at eieren personlig slås konkurs og er fortsatt ansvarlig for all gjeld som ikke dekkes av salget av bedriftens eiendeler. Kreditorene kan derfor kreve inn den resterende gjelden fra eierens private formue, inkludert bolig og bil, etter at konkursbehandlingen er avsluttet. Dette personlige ansvaret for gjeld er en betydelig forskjell fra konkurs i et aksjeselskap, hvor eiernes ansvar i utgangspunktet er begrenset til den kapitalen de har investert.

Hva du kan gjøre:

1. Sjekk grunnlaget: Undersøk nøye begrunnelsen for gebyret i vedtaket fra Skatteetaten. Hvilken plikt er ikke overholdt, og hvorfor mener de at dette skyldes din grove uaktsomhet eller forsett?
2. Dokumentasjon: Samle all relevant dokumentasjon som kan belyse situasjonen. Dette kan inkludere bevis for at forsinkelsen skyldtes forhold utenfor din kontroll, at du handlet etter beste evne, eller at det ikke foreligger grov uaktsomhet eller forsett.
3. Vurder innsigelse (klage): Hvis du mener at gebyret er feilaktig ilagt, har du rett til å sende inn en skriftlig innsigelse (klage) til Skatteetaten innen den fristen som er angitt i vedtaket.
4. Få hjelp fra Digiassist.no: Vi i Digiassist.no har erfaring med å utforme klager til Skatteetaten vedrørende ilagte gebyrer. Vi kan bistå deg med å strukturere din klage, argumentere juridisk relevant og sikre at all nødvendig dokumentasjon er inkludert. Dette øker sjansene dine for å få medhold.

Husk at det er viktig å overholde fristen for å sende inn en eventuell innsigelse. Kontakt Digiassist.no for hjelp med utformingen av din klage! 

Når du skriver en klage til en offentlig etat, er det viktig å være tydelig, presis og strukturert. Start med å identifisere hvem du klager på og hva klagen gjelder. Beskriv hendelsesforløpet kronologisk og inkluder alle relevante datoer og fakta. Det er også viktig å spesifisere hva du ønsker at etaten skal gjøre med klagen din. Husk å legge ved kopier av relevant dokumentasjon som underbygger din sak. Digiassist.no kan hjelpe deg med å strukturere klagen din på en logisk måte og sikre at all nødvendig informasjon er inkludert, slik at du har de beste forutsetningene for å bli hørt.

Som forbruker har du visse rettigheter ved kjøp av defekte varer, regulert av forbrukerkjøpsloven. Du har blant annet rett til å kreve retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet, avhengig av mangelens art og omfang. Når du formulerer klagen din til selger, bør du tydelig beskrive varen du har kjøpt, når du kjøpte den, hva som er feilen, og hva du krever (f.eks. reparasjon, ny vare). Det er viktig å være saklig og legge ved dokumentasjon som kjøpskvittering og eventuelle bilder av defekten. Digiassist.no kan hjelpe deg med å formulere en klar og juridisk korrekt klage som ivaretar dine rettigheter som forbruker og øker sjansene for en løsning.

For å klage på en parkeringsbot du mener er urettferdig, er første skritt å sende en skriftlig klage til selskapet som utstedte den, innen fristen. I denne klagen er det essensielt å tydelig oppgi bilens registreringsnummer, dato og tidspunkt for parkeringen, samt en detaljert begrunnelse for hvorfor du anser boten som feilaktig. All relevant dokumentasjon som underbygger din sak, som bilder av skilting eller parkeringsbillett, bør vedlegges. Hos Digiassist.no kan vi hjelpe deg med å skrive og gjøre klar denne klagen på en klar, strukturert og overbevisende måte. Vi sikrer at alle nødvendige detaljer kommer frem, og at klagen din presenteres på best mulig vis for å øke sjansene for et positivt utfall.